BUKTA SJØBAD - arktisk solenergibad i Telegrafbukta

Her på kontoret bli av og til lunsjen veldig produktiv - når vi sitter der mellom prosjekter og bare fabulerer. Denne ideen klarte vi  ikke å la være å tegne litt på også - Vi skulle ønske vi kunne bade i Tromsø - i havet - uten å være helt på nivå med råskinna i "Ishud" badeklubb i Telegrafbukta. Det vi kunne tenke oss var et saltvannsbad med en terskel som holder på vannet mellom flo og fjære slik at sola får virke på det og varme det opp. Det hadde vært noe! Det kunne være helt enkelt og lavteknologisk med bare en terskel med overløp, men det kunne også være mer opparbeidet med et skikkelig badehus der det går an å skifte og en badstu som "Ishud" kan bruke når de kommer opp fra isbadene sine. Det kunne også være en pumpe som sirkulerte vannet og vi kunne legge til rette for å bruke fasaden på badehuset til å høste mer solenergi og øke temperaturen i vannet. 

Her er noen skisser av noe av det vi drømmer om for BUKTA BAD - skissene viser den enkleste varianten - en saltvannsterskel som holder vannet igjen lenge nok til at det blir noen grader mer behagelig og skaper en herlig sjølekeplass for både små og store. 

Passivhusutredning Austadkvartalet

I mai 2013 gjennomførte Steinsvik Arkitektkontor, sammen med Sletten AS, en passivhusutredning av Austadkvartalet, for ANS Felleseiet Austad. Utredningen bestod av å definere gode strategier og tiltak for energirehabilitering av bygningsmassen (Steinsvik Arkitektkontor) og forbedring av det tekniske anlegget (Sletten AS). Videre ble det foretatt energikostnadsberegninger som avdekket energisparingspotensialet og økonomien i dette. 

 

I 2010 deltok Odd Karl Steinsvik i "Arnstadutvalget" som utarbeidet rapporten "Energieffektivisering av bygg. En ambisiøs og realistisk plan mot 2040". Han utarbeidet selv noen alternative betraktinger som tydelig avvek fra konklusjonen i den publiserte rapporten. Disse betraktningene finnes på denne linken: https://docs.google.com/fileview?id=0B1TODr9RdggqMzdjYmUyZDYtZjUyOS00YzM3LWIzNmQtZGMyODcyMTA4NTA0&hl=enMTA4NTA0&hl=en. I disse betraktningene foretas det et overordnet estimat på det totale energisparingspotensialet for ulike bygningstyper gjennom tre forskjellige tiltak. For bygningskategorien private næringsbygg, estimeres dette potensialet for de ulike tiltakene å være:

• Utskifting av glass = 2,2 TWh
• Sanering = 1,7 TWh
• Energitiltak tekniske anlegg = 4,24 TWh

Austadkvartalet er i kategorien private næringsbygg, som i Steinsviks betraktninger fra 2010, estimeres til å ha et energisparingspotensial på 8,14 TWh (glassutskifting, sanering og tekniske anlegg). Til sammenligning produserer all eksisterende vindkraft i Norge maksimalt 4,5 TWh (ssb), og er ulønnsom i all fremtid. 

I arbeidet med passivhusutredningen for Austadkvartalet ble det utarbeidet strategier og tiltak med et totalt energisparingspotensial på i 2,7 millioner kWh. Det totale næringsarealet i Austadkvartalet er på 13 200 kvm. Det gir et energisparingspotensial på 205 kWh/kvm. Om vi multipliserer energisparingstiltakenes effekt per kvadratmeter (205 kWh/kvm) med antall kvadratmeter næringsbygg i Norge (70 000 000 kvm, se Steinsviks betraktninger) får vi et nasjonalt energisparingspotensial på 14,35 TWh for privat næringsareal. 

Vi ser av dette at potensialet kan være mye større enn estimatet fra 2010, dersom en engasjerer en tverrfaglig og kompetent arbeidsgruppe til planleggingen av strategier og tiltak.